Reiselyst

Hellas har mye variert å tilby når det gjelder topografi, og noe av det mest spektakulære er kanskje ferieøyene som vitner om en voldsom tilblivelse.

En ferie i Hellas er mer enn vakre strender og kalkhvite hus. Den greske øya Santorini er kjent for sin vakre bebyggelse som klamrer seg fast i bratte vulkanske vegger. Til tross for at tidligere samfunn har vært rammet av kreftene fra jordas indre, fremstår Santorini i dag som ei av de vakreste og mest populære av de greske øyene. Fra lufta (se evt. Santorini på kart) ser man tydelig at Santorini og de mindre naboøyene er tuftet på toppen av et krater.

Foto: Manthy Maragoudaki

Også øya Milos har et vulkansk opphav. Selv om vegetasjon og bebyggelse skjuler deler av øyas tilblivelse, forteller bergartene om en brå prosess. Mineralrikdommene har da også innbyggerne visst å utnytte i flere tusen år. I dag er det imidlertid klimaet og det mangeartede landskapet (bilde over) som trekker turister og penger til Milos.

Etter å ha blitt hardt rammet av finanskrise, og dels manglende økonomisk styring, får Helles nå mer negativ oppmerksomhet. Flere nettsider melder om sykdom som spres av mygg, men som vanlig synes saken å bli halt et stykke ut av proposjon.

Det er vestnilfeber som nå spres via mygg i den nordlige delen av Hellas, men vg.no avdramatiserer delvis sin egen overskrift ved å fortelle at sykdommen kan gi “en mild febersykdom som går over av seg selv”. Bare i sjeldne tilfeller blir konsekvensene større. Samtidig gjelder dette den nordlige delen av fastlandsdelen av Hellas, og dermed er ferieøyer som Kreta og Rhodos ikke regnet med. Den norske turoperatøren for reisende til Kardamili (fastlandssiden) har ikke fått rapport om uro på grunn av myggen.

Foto fra Kardamili: Sigve Nes

Selv om smittefaren og sykdommen ikke skal undervurderes, virker det som om Hellas igjen vil vå riper i lakken i en periode der inntektene fra turismen er svært viktig. Denne gangen synes imidlertid saken å bære litt preg av “storm i et vannglass”.

Der lokalbefolkningen synes de er for varmt, drar turister gjerne for å oppleve oldtidsbyen Lindos. Byen med de stolte ruinene ligger en times kjøring fra Rhodos by. Likefult er dette den mest populære turistattraksjonen på Rhodos.

Foto: Pit Klad

I Lindos møter man en gamleby med røtter 3000 år tilbake i tid. Murer og templer vitner om turbulente tider med ulike religioner og herredømmer.

Hovedattraksjonen er Akropolis som ligger på et platå - i likhet med Akropolis i Aten. På norsk kan akropolis gjerne oversettes med øvrebyen. Som ellers i landene rundt Middelhavet bør man være godt utstyrt med drikke når man begir seg ut på ruin-vandring i stekende sommervarme. Det kan nevnes at blant ruinene kan man også se et tempel som ble bygget til ære for Keiser Diokletian som selv bygde en av de største severdighetene i Split (Kroatia); Diokletians Palass.

Selv om fornminnene i Lindos går veldig langt tilbake i tid, er mange byggverk datert til 1300-tallet. En gresk badeferie kan dermed ha mange kulturelle og historiske sidesprang.

Den vakre øya Primosten i Kroatia har heldigvis gode bademuligheter på varme sommerdager i høysesongen. Når temperaturen går over 30 grader, kan byvandring og shopping bli en het opplevelse. Derfor måtte strendene benyttes til avkjøling. Første bildet viser stranda på nordsiden av Primosten - der øya er forbundet til fastlandet.

Steinene er noe store, og badesko er en stor fordel på denne type strender. Litt bedre var det på sørsiden (bilde under), men likevel langt fra samme kvalitet på småsteinen som i badebyer som Brela og Podgora på Makarskarivieraen.

Den beste stranda finner man like nord for sentrum, ved å spasere 5 minutter tvers over ei halvøy som stikker ut nord for Primosten. Her var småsteinene mindre, og stranda var omgitt av trær som skapte ly og skygge. Her var det selvsagt også vanskeligere å finne seg en plass (siste bilde).

Vi har allerede bestilt to flyturer til vår leilighet ved Trogir i Kroatia; èn i mai og èn i juli. Bestillingene fant sted da vi trodde at den islandske vulkanen hadde roet seg; men fremdeles spyr den ut askeskyer til hinder for flytrafikken. Dette skaper naturlig nok usikkerhet omkring våre ferier, Eyjafjallajökull kan fremdeles stikke kjepper i hjulene dersom vindretningen er “optimal”.

Fremdeles har jeg stor tro på at flyene skal gå som oppsatt, men på Island rumler det i magen på flere - og langt større - hvilende vulkaner. Som gravide magmamødre ligger de klare til å skape enda større usikkerhet omkring våre ferieplaner. Er dette mediaskapt hysteri, eller er vulkanene en vedvarende faktor som må regnes med når vi planlegger våre utenlandsreiser?

Vi leser at vulkanforskere spår tiår med asketrøbbel, og dermed begynner vi kanskje å vurdere andre reisemåter til våre reisemål. Fra Sør-Norge til Kroatia skal en biltur ta ca to døgn dersom man tar turen som en transportetappe. Turen blir neppe billigere (sammenlignet med Norwegians lavpriskalender), men alternativet kan gi nye opplevelser - og man slipper å bestille leiebil. Den lange bilturen - til og fra - frister foreløpig ikke, men neste sommer kan den bli en realitet. Da blir det kanskje også lagt inn noen stopp for å få oppleve mer av det Europa har å by på.

Dubrovnik i Kroatia er blitt et meget populært reisemål for nordmenn. Den gamle byen med det imponerende forsvarsverket byr på mye når det gjelder historie og kultur. En ferie for voksne?

Vel, Adriaterhavet byr på behagelige badetemperaturer til langt ut på høsten, og i Kroatia er man ikke så nøye på om vannkanten består av strand, småstein eller klipper. Her tar man seg en dukkert der det måtte passe; gjerne mellom båter i ei båthavn.

I Dubrovnik er det imidlertid ei strand like sør for byen; ved innseilingen. Der kan barn og voksne nyte et fullgodt strandliv tett opp til gamlebyens tårn og murer. En dukkert kan være et kjærkomment avbrekk når sola står på det høyeste, og det kan også være en forfriskende avslutning på en opplevelsesrik dag. Ja, Dubrovnik er en unik by og her må man ikke gå langt for å finne noe som frister - uansett alder.

Foto: Kjell Birger Sønstabø.